Å skape og utvikle helsefremmende og bærekraftige steder og lokalsamfunn er en av 8 sosiale helsedeterminanter forskere mener vi må gjøre mer av i Norge (også kalt «De åtte Marmot-prinsippene«) Dette tester vi nå i praksis i Lørenskog kommune.
Fra etterskoletidskurs til nabolagsprosjekt
Det som startet med Smaksverkstedet ved to skoler i Lørenskog, er blitt til det vi kaller “Nabolagsprosjektet på Åsen”. Høsten 2021 startet med Smaksverkstedet etter skoletid på to skoler, hvor elever fikk både økt kunnskap og mat og gode matopplevelser i fellesskap. Siden resultatene var positive blant både elever og foreldre, lurte kommunen på om vi kunne nå ut til et helt nabolag. Vi spurte: Ja, hva vil dere få til i nabolaget? Dette ble starten på en designprosess som nå har vokst til et stort og flott nabolagsprosjekt med 14 lokale samarbeidspartnere som ønsker å skape og utvikle helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn.
Brofinansiering for langsiktige folkehelsetiltak
Dette, og resten av prosjektet, er et resultat av et godt samarbeid med Lørenskog kommune, som vi har etablert gjennom flere testfaser med brofinansiering fra Gjensidigestiftelsen, og videre med kommunale midler og tilskudd fra Helsedirektoratet. Utgangspunktet var å la kommunen teste Smaksverkstedets etterskoletidstilbud i en periode, hvor vi hentet inn erfaringer underveis, for å finne ut av hvordan det best kan organiseres, forankres og finansieres over tid.
Smaksverkstedet som metode for matglade fellesskap
Med Smaksverkstedet gir vi barn og unge en sosial arena å delta på i sitt nærmiljø, ofte i skolens lokaler, rett etter skoletid. I aktivitetsprogrammet har vi fokus på å la deltakerne få utforske og eksperimentere med næringsrik og bærekraftig mat, øve opp matmotet og oppleve matglede i fellesskap. Mat er noe vi alle har et forhold til, på tvers av alder og kultur, og det er et fantastisk verktøy for å samle folk.
« Jeg syns det er veldig gøy å lage mat med venner. Jeg var med i fjor også! Vi ler masse sammen når vi lager mat sammen. Snakker om mye forskjellig! Alt egentlig! Nå lager jeg oftere middag hjemme. Jo, også er instruktørene morsomme!»
Deltaker på Smaksverkstedet, 12 år
Flere parallelle floker i kommunen
Etter en evaluering utfordret kommunen oss på om vi kunne nå enda flere enn de 12 barna som deltar på etterskoletidskurs med oss. Hvordan kunne de positive ringvirkningene av å delta på Smaksverkstedet nå ut til flere barn og unge, til et helt nabolag? Vi spurte tilbake; Hvilke utfordringer trenger kommunen å løse?
Lørenskog har vært en kommune i vekst, med mye tilflytting og utbygging. Rask utbygging av boliger påvirker også det relasjonelle naboskapet. I tillegg har kommunen identifisert utfordringer med eldre hjemmeboende med dårlig ernæringsstatus, ungt utenforskap, ensomhet og utrygghet i nærmiljøet. I følge folkehelseprofilen for 2022 scorer kommunen signifikant lavere enn landsgjennomsnittet på disse områdene
- utdanningsnivå
- unge som står utenfor (15-29 år)
- bor trangt
- ungdommer opplever utrygghet i nærmiljøet
- ungdommer er ikke fornøyd med lokalmiljøet
- innbyggere opplever ensomhet
- økning i andel over 80 år
- skjermtid over 4 timer per dag
- underernæring hos hjemmeboende eldre
Fra ord til handling
Kommunen har mange overordnede føringer og jobber med å se sammenhenger på tvers av strategiske planer i de ulike avdelingene. Dette prosjektet er et forsøk på en prosess som raskt fører til praktisk gjennomføring av tiltak. Teste i smått, lokalt, og skalere til områder med behov etter hvert. Sammen med Lørenskog kommune hevet vi ambisjonsnivået, og målet ble intet mindre enn “å utvikle en bærekraftig modell for helsefremmende og forebyggende tiltak i nærmiljøsatsinger.” For det er jo nettopp i nærmiljøene, hvor livene leves – at man kan påvirke folks helse og trivsel.
Folkehelsedesign som metode
Vi tok fatt på oppgaven med tjenestedesign (eller folkehelsedesign som vi liker å kalle det) som metode, og inviterte nabolaget til workshops for å utforske behov og muligheter sammen. Med mat som samlende faktor, hva kan vi få til i nabolaget, som gjør at flere blir kjent med hverandre og opplever at det er et trygt og trivelig sted å bo? På to workshops, med 39 innbyggere, lag/foreninger og ansatte i kommunen, kom det frem flere ideer og prototyper på hva nærmiljøet ønsket seg. Kunne det være en årlig nabolagsfestival? Hva med en rullerende popup-kafé, og få opp bruken og aktivitetsnivåene i de eksisterende lokalene i området? Kunne vi gjort noe på den lokale gården? Hva med en parsellhage, et byttemarked? Listen med idéer var lang. Neste oppgave var å raskt komme i gang med å få testet noen av de ulike prototypene i praksis, hente erfaringer, bygge videre på ideene og utforske hva som skaper best effekt.
Smaksverkstedet med nabolagsmiddag som finale
Nabolagsmiddag var en av ideene som hadde kommet frem som et ønske på første workshop. Dette var et tiltak som kunne bidra med å løse flere av utfordringene i kommunen, med å samle folk i nabolaget og legge til rette for møter på tvers av kulturer og generasjoner. Barn og unge som deltok på ukentlig etterskoletidskurs med Smaksverkstedet over høstsemesteret, fikk bruke det de hadde lært om mat og matlaging, og inviterte til nabolagsmiddag i det lokale omsorgssenteret. Det ble en pangstart med 80 deltakere i alle aldre.
Det rullet altså inn middagsgjester på både skateboard, barnevogn og rullator, med et aldersspenn på 0-98 år, til nabolagsmiddagen som elevene inviterte til. Barna fra barneskolen og ungdommene fra ungdomsskolen samarbeidet om å servere en knallgod gryte til alle sammen. Og ungdommene storkoste seg, de tok ansvar, lagde nydelig mat, ønsket velkommen, gikk rundt og var servitører, og hadde det gøy. Det ble så god stemning! Den eldste deltakeren reiste seg nesten opp av rullestolen helt på slutten for og holdt en spontan tale. Det skjedde også mange andre fine øyeblikk som vi kunne skrevet masse om, men du måtte nesten bare være der som flue på veggen for å få det med deg.
« Jeg vil bare takke alle samme som har gjort dette til en fest, varta opp med så god mat! Dette var en fest!» «Ungdommen var så flinke til å servere, og passet på at vi fikk påfyll, nei, dette var gøy!»
ELdre deltaker på nabolagsmiddag
Nabolagsmiddag med lag og foreninger
Vi fortsatte med nabolagsmiddager, og inviterte inn flere aktører, bl.a. politiet og Utekontakten og foreninger som Ungt Entreprenørskap, MiR og Erkeengler. Når 80 naboer er samlet rundt langbordene flyter samtalene godt. Energien i rommet gjør at vi tenkte enda større, om hva vi – og nabolaget – kan få til videre. Med et enkelt grep om å avslutte en kursrekke på Smaksverkstedet med nabolagsmiddag bidro vi til merverdi for både deltakerne og nabolaget, vi nådde ut til flere i målgruppen, og flere aktører ble kjent på tvers. Med disse erfaringene i sekken, tok vi fatt på neste idé fra nabolaget. Nå ville vi teste å invitere til popup-restaurant på den lokale gården Skårer gård.
POPUP restaurant
Som avslutning på et semester med Smaksverkstedet inviterte vi nå bredere, til en popup-restaurant på Skårer gård. Det kom nemlig frem i workshopene at dette var et område naboene ønsket å ta i bruk i større grad. Som vanlig var det barn og unge, deltakere på Smaksverkstedet, som inviterte til fest, lagde mat med lokale råvarer, og serverte gjestene. Vi inviterte også med oss flere lokale aktører, blant annet Sålevending og MiR lokallag. Første popup-restaurant ble en braksuksess, med 60-70 oppmøtte, og utelukkende positive tilbakemeldinger:
La barna lage fremtiden etter egen smak. Matlagingen deres er en potion av fortidens erfaringer, nåtidens kunnskap og fremtidens Innovasjon.
Mehran fra MIR-lokallag
«Kan jeg få jobb hos dere? Jeg trenger penger, hahaha!» Prosjektleder: «hva trenger du penger til da?» Deltaker: «sånne skrivebøker» Prosjektleder: «Får du ikke det fra skolen?» Deltaker: «Ikke til skole da, jeg liker å skrive om mat og sånn nå.»
Deltaker på smaksverkstedet, 14 år
Alt i alt ble det en flott opplevelse og guttene var nokså stolte av å være en del av det. Det ble en nydelig dag med blide mennesker, gode matopplevelser og en sterk lagfølelse. Det var utrolig flott å se hva man kan få til sammen med andre på lag!
Instruktør fra smaksverkstedet
Dette heier vi bare så mye på! Vi må samarbeide! Dette er så flott. Vi vil ha mer av disse sammenkomstene, møte hverandre og lære av hverandre.
Skolehagelærer
Dette betyr mye for mange, det må gjøres oftere, på mange forskjellige plasser!
Kamal fra sålevending
Det er så mye lettere å ta kontakt når du har et ansikt og et hyggelig øyeblikk å vise til neste gang.
NABO som deltok på pop-up
Broren min kom, det var hyggelig, for han sitter mye inne på rommet og spiller.
DELTAKER PÅ SMAKSVERKSTEDET
Totalt 81 elever og 300 middagsgjester
Totalt har 81 elever i området Åsen/Løkenåsen fått økt kunnskap og erfaring med mat, og opplevd matglede i fellesskap, gjennom totalt 8 kursrekker med Smaksverkstedet. Disse har deretter fått invitere til, og “driftet”, egne nabolagsmiddager.
Til sammen har over 300 naboer mellom 0 og 98 år til nå deltatt på nabolagsmiddager og pop-up-restauranter i regi av ungdommene. Disse festene er blitt avholdt i nærmiljøet, i skolene, på Skårer gård og i omsorgsboligen. Lokale lag og foreninger har møtt opp for å vise tiltakene de har å tilby.
Fra 2 til 14 samarbeidsaktører
Med midler fra Helsedirektoratet har kommunen i 2023 engasjert oss i Folkelig, med ønske om at vi skulle være prosjektleder for å få til enda mer samskaping på tvers. Og nå har prosjektet virkelig fått bein å gå på. Nå har vi gradvis invitert inn flere lokale aktører, blant annet for å tilby flere parallelle aktiviteter på skolens arena etter skoletid. Slik får vi utviklet skolen som nærmiljøarena, med bruk av areal og lokaler som ellers ville stått tomme på kveldstid. Fra et prosjekt med bare Lørenskog kommune og Folkelig, har vi nå med 14 ulike lokale aktører som nå kommer sammen for å skape gode nærmiljø.
Det har vært avgjørende for prosjektet at ildsjeler i kommunen har bidratt i arbeidsgruppen, blant annet fra avdeling Oppvekst, kultur og helse og omsorg, med virksomhetsleder Marion Kilde i spissen. Prosjektgruppa har fortløpende kommunisert med borettslag, fritidsklubben og skolene, og de har tilrettelagt for at lokalsamfunnet kan møtes og bli trygge på hverandre.
Ringvirkninger
Fritidsklubben har bidratt med en klubbleder som arrangerer vaffeldager i regi av borettslagene og ungdommene. Ungdommene har også fått kurs i klipping og tilbyr nå gratis hårklipp ved ulike arrangementer.
MIR-lokallag har kommet inn på Åsen barneskole i løpet av 2023. 40 elever har meldt seg på leksehjelp. Åtte flerspråklige foreldre får tilbud om digital kompetanse gjennom datakurs i helgene, og ti elever får tilbud om ungdomsjobber som aktivitetsledere på det aktivitetstilbudet de arrangerer etter leksehjelpen.
Omsorgsboligen har åpnet sine lokaler, og på de to pop-up-restaurantene vi har arrangert hos dem, har det kommet mellom 70 og 90 gjester i alle aldre! På slike arenaer viser lokalsamfunnet seg på sitt beste, og vi mener at slike opplevelser gjør noe positivt med lokalbefolkningen. Dette vekker nysgjerrighet ved NMBU (Norges miljø-og biovitenskapelige universitet), som har en dedikert masterstudent som skal forske på samarbeidet mellom Folkelig og kommunen.
Veien videre
Det har samtidig foregått et forrykende forankringsarbeid internt i kommunen, og nå er det mange som spør når neste nabolagsmiddag skal være. Fremover planlegger vi workshops med flere lokale aktører for å finne veien videre. Samtidig jobber kommunen med forankring og finansiering for å komme nærmere målet om å bygge en bærekraftig modell for helsefremmende og forebyggende tiltak i nærmiljøsatsinger.
Vil du vite mer?
Ta kontakt med Programleder Jorunn Lamson og Prosjektleder Helle Dyrendahl